Demokratiutviklingen første gang var flertall bønder på

 

Demokratiutviklingen i Norge fra 1800-tallet til 1945

 

Den
demokratiske utviklingen i Norge er sterkt preget av både indre og ytre
krefter, hvor også landets tidligere posisjon spiller en svært viktig rolle for
demokratiet som eksisterer i dag. Norge var i union med Danmark og var et
fattig og lite politisk utviklet land fra 1300-tallet til etterdønningene av
Napoleons krigen. Under denne perioden så støttet Danmark-Norge Napoleon. Dette
betyr dermed at Norge hadde fiender på begge sider, Sverige og England. Det
gikk mot slutten av Napoleons krigen og Danmark måtte gi fra seg Norge til
Sverige. Etter en kortvarig krig og utallige diskusjoner så fikk Norge sin egen
grunnlov i 1814, og inngikk en personalunion med Sverige.

We Will Write a Custom Essay Specifically
For You For Only $13.90/page!


order now

 

Norges
grunnlov sine sentrale temaer er bygget på grunnleggende tanker fra
opplysningstiden som allmennvilje, ytringsfriheten og maktfordelingsprinsippet.

Samfunnet vi lever i dag kan med sikkerhet defineres som et demokrati på grunn
av nasjonsbyggingen, hendelsene som skjedde i løpet av 1800-tallet. Med dette
som bakgrunn så er det vanskelig å begrense seg ned til tre emner siden alle
hendelsene i løpet av 1800-tallet er svært relevante til demokratiutviklingen i
Norge. Kort sammenfattet så er de viktigste hendelsene unionsløsningen med
Danmark og Sverige og opprettelsen av grunnloven og bakgrunnen for utviklingen
av valgsystemet vårt.

 

Norges
union med Danmark var elementær for Norge fordi vi nå kunne transportere og
importere varer med Europa. Mye av Norges næring bestod av jordbruk og på grunn
av dette så var bøndene en stor prosensandel av befolkningen. Dette førte til
en hendelse som har satt sine spor i historiebøkene våres. Bondestinget var
revolusjonerende fordi det for første gang var flertall bønder på stortinget
enn det var embetsmenn. 1

 

Parlamentarismen
ble ikke et stort tema i Norge før år 1884. Maktfordelingsprinsippet, et av de
grunnleggende tankene i Norges grunnlov som betydde at makten skule fordeles og
ikke holdes av et individ. Makten ble derfor fordelt ut på en lovgivende makt
(stortinget), utøvende makt (regjeringa) og dømmende makt (domstolene).

Parlamentarismen ble brukt i praksis for første gang da Høyre og Venstre skulle
danne regjering. Parlamentarisme betyr at det er et samarbeid mellom regjering
og stortinget og at de kommuniserer med hverandre.

 


1880-tallet så var det veldig lav valgdeltagelse på landsbasis. Det ble også
diskutert om grunnloven ble utarbeidet på et demokratisk vis – det er
diskutabelt. I grunnloven som ble skrevet i 1814 var det i hovedsak menn over
25 år som eide land, var embetsmenn eller borgere som bodde i byen. Stemmerettsgrunnlaget
ble utvidet i 1884 til menn som hadde minstelønn eller som betalte skatt.

Kvinner og andre minoriteter var blant de som ikke hadde stemmerett. Dette ble
endret i 1913, da fikk kvinner stemmerett etter en lang, hard kamp og som et
resultat av industrialiseringen. Industrialiseringen gjorde at også kvinner nå
kunne få minstelønn.

 

Det
store hamskiftet, eller industrialiseringen som det er kjent utover i Europa,
bragte med seg mye oppmerksomhet mot det norske samfunnet. Dette resulterte i
en effektivisering av jordbruket med maskiner. Relasjonene og forbindelsene
mellom by og bygd ble mye bedre, og førte til at bøndene fikk transport mere
varer til byene og dette resulterte igjen i at bøndene fikk høyere inntekter av
produktene.

 

Sentraliseringen
preget slutten av 1800-tallet. På grunn av flom eller andre katastrofer i
jordbruket så begynte bøndene å flytte inn mot byene og prøve lykken i nytt
arbeid. For noen så holdt det ikke å flytte til byen, mange skjønte at de måtte
flytte lengre enn som så.

 


slutten av 1800-tallet så begynte en stor folkevandring til Amerika. Det er
flere push og pull faktorer til hvorfor folk bestemte seg for å ta en tre
måneds lang reise over Atlanterhavet i søken på lykken. Det jeg regner som en
av de største push faktorene skyldtes dårlig økonomi og dårlige sosiale forhold
hjemme. Den største pull faktoren etter min mening er nok “Homestead-acten” som
gjorde at hvis man valgte enveisturen over Atlanterhavet så fikk man 640 mål
med jord gratis. Det var flere grunner til at man ville ta turen over til
Amerika som kategoriseres som pull faktorer og det var at Amerika var mere
liberalt enn Norge, det var religionsfrihet og ikke minst så hadde kvinner
stemmerett i flere stater allerede på 1860-tallet.

 

De
aller første politiske partiene i Norge dukket opp på 1880-tallet og var Høyre,
Venstre og Arbeiderpartiet. Med faktorer som industrialiseringen og en økende
arbeiderklasse, ble fagforeninger opprettet. Fagforeninger ble i hovedsak
opprett for å ivareta rettighetene til arbeiderne. For første gang så hadde
Norges folk en stor innflytelse på samfunnet igjennom fagforeninger og diverse organisasjoner.

 

Totalt
sett så er Norge sin demokratiutvikling svært påvirket av både indre og ytre
krefter og hendelser som drastisk har satt sine spor i våres historie. Blant de
største hendelsen i Norges historie så finner vi overgangen fra et
jordbrukssamfunn til industrisamfunn, unionsoppløsningen med både Danmark og
Sverige og ikke minst parlamentarismen. Ingen av disse faktorene og hendelsene
kom alene og alle hadde de med seg hver sine konsekvenser til Norges
demokratiutvikling.

 

Litteraturliste

Madsen,
Per Anders, Perspektiver, Gyldendal,
2013. Fra side 240-261 (Kap 9).

Weidling,
Tor Ragnar, Bondestortinget, https://snl.no/Bondestortinget
, informasjon
hentet den 11 Januar 2018.

1 https://snl.no/Bondestortinget